Vestibulær nevritt

Vestibulær nevritt oppstår dersom vi får en er akutt betennelse på en av balansenervene våre. Ubalansen i nervesystemet fører til akutt og kraftig vertigo, kvalme, nystagmus og balanseproblemer. Rask og nøyaktig diagnostisering er viktig for å starte riktig rehabilitering, som gir raskere bedring og reduserer risikoen for langvarig svimmelhet.

Explore

Se ledige timer

Vestibulær nevritt (VN), eller akutt ensidig vestibulopati, oppstår når en av nervene fra balanseorganene våre blir betent. Disse organene sitter i det indre øret på hver side, og sender informasjon til øynene, musklene og hjernen vår om bevegelse. For eksempel, om vi sitter i ro, kjører bil, snur oss til siden eller legger oss ned. Hjernen trenger denne informasjonen kontinuerlig for å fungere godt. Nervene mellom organene er veldig raske, hvor en av de raskeste refleksen i kroppen er balanseorganene til øynene. Dette tar bare 8 millisekunder og er grunnen til at vi kan snu hodet raskt uten at verden blir "skurrete".

Hvis nerven blir betent vil den ikke sende normal informasjon, og som igjen gir en kraftig og konstant svimmelhet.
Vestibulær nevritt er den nest vanligste årsaken til perifer svimmelhet, etter BPPV (krystallsyke). I en norsk studie fra 2011-21 ble det funnet at 10% av pasientene innlagt på sykehuset på grunn av svimmelhet hadde VN. Det skjer oftest i alderen 40-50, men kan ramme alle aldre. Det er ingen forskjell mellom kjønn.

Man er fortsatt ikke helt sikker på hva som forårsaker vestibulær nevritt, og det kan være flere årsaker. Den mest anerkjente årsaken er virusinfeksjon. Nesten halvparten av alle tilfeller av VN skjer samtidig eller like etter en øvre luftveisinfeksjon som influensa, korona eller Epstein-Barr virus. Spesielt Herpes type 1, som de fleste er bærere av, virker å være en vanlig årsak.

Nyere forskning viser at autoimmune sykdommer også kan påvirke nerven. I slike tilfeller er ofte begge sider påvirket. Det er også tegn på at noen tilfeller av VN skyldes nedsatt blodtilførsel til nerven.
Hovedsymptomet på vestibulær nevritt er moderat til kraftig vertigo (følelse av at man spinner). Denne følelsen er konstant, og bevegelse gjør det verre. De verste symptomene går vanligvis over i løpet av 3-5 dager.

Kvalme er vanlig, og mange kaster opp. Man vil også oppleve nedsatt balanse og ustøhet når man står eller går. Øynene kan bevege seg ufrivillig mot en side (spontan nystagmus), noe som kan sees med det blotte øye de første dagene før det gradvis forsvinner
Med nye undersøkelsesmetoder og teknologi har diagnostisering blitt mye lettere de siste årene. Ved en akutt undersøkelse er det viktig å skille vestibulær nevritt fra et slag. Helsefagarbeidere bruker en serie tester kalt HINTS+ for å skille mellom disse to.

HINTS+ står for:

HI: hodeimpuls test

NT: nystagmus

S: vertikal skjeling

+: tap av hørsel?

Hodeimpulstesten sjekker refleksen fra det indre øret til øynene. Positiv test på en side indikerer VN. Nystagmus er når øynene beveger seg raskt mot en side. Ved vestibulær nevritt vil det slå en vei. Den skal øke dersom man ser i retningen den slår, og reduseres hvis man ser motsatt. Dersom nystagmusen kan bytte retning eller er vertikal indikerer dette annen underliggende patologi.

Ved vertikal skjeling flytter øynene seg opp/ned, noe som tyder på noe annet enn VN. Tap av hørsel er ikke vanlig ved VN og kan indikere slag eller labyrintitt.

Hvor hardt man rammes avhenger av graden av nerveaffeksjon og hvilken del av nerven som er påvirket. Balanseorganene består av 3 bueganger og 2 otolitiske organer. Buegangene gir informasjon om bevegelse i rom, mens de otolitiske organene informerer om akselerasjon. Den vestibulære nerven starter som to nerver før de kobles sammen. Nerven kan rammes på tre steder, noe som avgjør hvilke organer man taper informasjon fra.

Hodeimpulstesten er viktig fordi den gir informasjon om alle 3 buegangene. Spesielle briller brukes for å registrere pupillen under testen.

En annen test er kalorisk test, der pasienten får kald eller varm luft/vann i øret. Dette stimulerer midtre buegang og kan vise skade på organet. De otolitiske organene kan sjekkes med Vestibular evoked myogenic potentials (VEMPS), men denne brukes sjeldent da den er tidkrevende og ofte ikke nødvendig for en presis diagnose.
Akuttfasen:

I akuttfasen handler det om å dempe symptomene. Pasienten kan få kvalmestillende, men det bør brukes minst mulig fordi det kan hindre kroppens kompensering og gjøre rehabilitering tregere. Det handler også om å finne stillinger hvor man føler seg minst svimmel og unngå aktiviteter som forsterker symptomene.

Forskning viser at pasienter som får prednisolon innen de første tre dagene potensielt kommer seg fortere og har færre symptomer ved oppfølging.

Oppfølgende fase:

Når de verste symptomene gir seg, bør vestibulær rehabilitering starte. Her har det også vist seg at jo fortere rehabilitering starter, desto bedre er det. Denne bør inkludere øvelser for blikkstabilitet, øyebevegelser, balanse og gange. De som utfører av rehabilitering får som regel fortere normalisering av symptomer og mindre sjanse for at det utvikler seg til å bli et langvarig problem.

Bedring skjer gjennom flere prosesser i kroppen. Mange vil ha en naturlig bedring av den skadede nerven, og det skjer mange kompenserende prosesser i hjernen og nervesystemet som forsterkes ved rehabilitering.

Fysisk aktivitet og bevegelse i hverdagen er generelt viktig for bedring.
De verste og mest akutte symptomene på VN gir seg i løpet av de første dagene, og de fleste vil føle seg bra eller mot normale innen 3-6 måneder.

Men ca. 30% av pasientene vil fortsatt ha symptomer etter denne perioden. Dette kan skyldes ufullstendig helbredelse av nerven, dårlig kompensering, sekundær krystallsyke, påfølgende funksjonell svimmelhet (3PD) eller en kombinasjon av disse.

Flere faktorer spiller inn, som sen diagnostisering og rehabilitering, spesifikke funn ved første undersøkelse, og angst eller frykt for svimmelheten.